Styrkeprøven med stålramme og en utveksling


Jeg har som tidligere nevnt, syklet Trondheim – Oslo en del ganger. Men det som var nytt i 2011, var å sykle den med en Single speed sykkel. Må innrømme at jeg var ganske så spent på hvordan det skulle gå, selv om jeg hadde trent en del på den på forhånd. Fredag kveld stod vi begge på startstreken i Trondheim, som de aller første rytterne i 2011-utgaven av rittet. Det var jo en ære i seg selv å få lov til å åpne rittet, arrangøren ville det slik med tanke på innsamlingsaksjonen vår til Aktiv Mot Kreft. Det ble også informert om innsamlingen, over høyttaleranlegget i startområdet. Bedre kunne det jo ikke bli.

En nybegynner og en på single speed

En nybegynner og en på single speed

Vi hadde i lang tid planlagt hvordan vi skulle sykle rittet, vi begge gikk til noe vi ikke helt hadde kontroll over utfallet av. Lars Erik med minimal sykkelerfaring, og i tillegg i det yngste laget. Undertegnede med mye sykkelerfaring, også andre ritt og annen sykling enn Styrkeprøven. Men valg av sykkel var jo litt spesielt, så her gjaldt det å tenke rasjonelt og spare på krefter.

Målet var å gjennomføre og helst innen 28 timer

Om vi skulle ha noen som helst mulighet til å fullføre rittet, ble vi enige om å ta tiden til hjelp. Ikke brenne av for mye krefter tidlig, jeg ble mentor for Lars Erik som hadde null erfaring fra slike lange distanser som dette. Dette var hans aller første ritt, så det er ganske spenstig å starte med Trondheim-Oslo. Jeg prøvde etter beste evne å fortelle han hvordan han burde legge det opp, pluss det faktum at han syklet en carbonracer og jeg med stålramme uten gir. Skulle vi samkjøre måtte det være et godt samarbeid. Det å sykle jevnt og rolig var formaningen min, men dette holdt ikke helt. Lars Erik syklet for raskt for meg, med single speed er det begrenset hvor raskt man klarer å sykle. Men med racer og friske ben, er ikke fart noe problem. Men Lars Erik fikk raskt problemer, allerede før matstasjonen på Oppdal fikk han problemer med et kne. I tillegg til at han hadde startet for hardt, så bena begynte etter kort tid å bli sure og slitne. Resultatet ble at han etter råd fra meg, valgte å ta toget fra Oppdal til Oslo. Det ville være dumt å prøve seg på bakkene opp Drivdalen med et slikt utgangspunkt, om man bryter på Oppdal eller Dombås spiller liten rolle. Målet om å komme til Oslo var uansett ikke oppnåelig for han, så nå gikk ferden videre alene.

Målet var å gjennomføre og helst innen 28 timer

Endret skjema til 24-timer

Når det ble klart at jeg ble alene fra Oppdal, endret jeg skjema til 24 timer. Når man sykler på singlespeed, må man sykle på en annen måte enn med racer. Man må blant annet ha mye bedre fart i motbakkene, ellers blir utvekslingen for tung. Det var en målsetting at jeg IKKE skulle trille i noen av motbakkene, dette klarte jeg med et nødskrik. Turen ned til Oslo gikk på drøye 24 timer, ikke verst med tanke på type sykkel så jeg var veldig godt fornøyd med tiden. Kreftene var det ikke noe å si på heller, mange års erfaring med langturer og dette rittet kom til nytte med andre ord.I målområdet i Oslo hadde vi stand for innsamlingsaksjonen, hvor vi hadde 2 nye sykler som premier for de som støttet Aktiv Mot Kreft. Syklene var sponset av Oslo Sykkelverksted, som var en av de største sponsorene våre.

Comments & Responses

Comments are closed.