Engasjement og drivkraft – bry deg!


Det er ikke lett å få til noe om man mister gløden, eller ikke har troen på det man driver med. Slik er det med alt her i livet, men kanskje spesielt viktig i forhold til frivillig arbeid.

Engasjement og drivkraft – bry deg!

De som ikke har engasjement og nok drivkraft, vil nok ofte aldri komme på idéer – og langt mindre iverksette noe konkret. Jeg vet av erfaring at det koster å jobbe med frivillighet, men du verden det betaler seg mange ganger – i form av gleden over å kunne hjelpe og bidra. Jeg må nok innrømme at jeg hadde mer glød og entusiasme før, men jeg er både stolt og glad for det jeg har fått til tidligere. Jeg tror det er naturlig at det blir slik, at man har perioder hvor man kan yte maksimalt og siden trekke seg litt tilbake. Det er kanskje noe med ordtaket «Nye koster feier best»

Helter i hverdagen

Det er disse jeg virkelig har respekt for, de som daglig bruker av sin tid for å hjelpe andre. En helt kan være alt fra en som henter posten din, til en som redder liv. Hva en helt er, handler om hvem man spør og hva man legger i det. Vårt innsamlingsprosjekt var avgrenset i tid, og det var en kort periode hvor vi hadde fullt fokus på å få inn penger til kreftsaken. Selv om vi jobbet mye med saken, så kunne vi trekke oss tilbake når prosjektet var avsluttet. Men om vi begynner å sjekke hva folk der ute driver med, er det ikke mindre enn rørende og beundringsverdig hva som dukker opp. Det er langt mer arbeid basert på frivillighet, enn det vi kanskje er klar over.

Det handler om å bry seg

Selv om vi fra tid til annen opplever at mennesker lever isolert, med en strevsom og krevende hverdag-er min påstand at de fleste i Norge lever et rikt liv. Kanskje ikke rikt på penger og materielle goder, men rikt på andre områder. Men det er altså de som ikke har det så bra, som vi skal gripe fatt i. Det å bry seg om naboen sin i den store blokka i Oslo, hun som knapt klarer å tømme sin egen postkasse lenger. Eller hva med familien i første etasje som ikke har noen venner i Norge enda, de har bodd i landet kort tid og kan litt norsk fra voksenopplæringen. De hilser alltid når du treffer dem utenfor, de smiler og det virker nesten som en invitasjon til noe mer. Kanskje de ville ha en prat? Kanskje de ville be deg inn på te eller kaffe?

Vær sosial

Det er nok en kjent sak at mennesker i de store byene, er mer isolerte og innadvendte enn ute i distriktene. I de store byene kan man lett bli borte i mengden, slikt skjer ikke i samme omfang ute på bygda. Min påstand er at alle mennesker er sosiale, men av ulike årsaker er det noen som holder tilbake. Men om man ønsker det, er det mulig å komme innpå et hvert menneske. Det er kanskje de som ikke virker kontaktsøkende, som innerst inne ønsker kontakt.

Comments & Responses

Comments are closed.